FESTNINGEN PÅ CITADELLØYA ble opprettet av larvikgreven Gyldenløve i 1689 med ”naadigste sanktion” fra kong Christian 5. Fire år tidligere hadde han besøkt grevskapet og blitt kjent med planene.  Som anleggssted hadde Gyldenløve pekt ut den lille Karlsøy, med sin strategiske plasseringen mellom de to innløpene til Stavern havn.

HOVEDFORMÅLET med fortet var å ha et norsk støttepunkt for den dansk-norske flåtestyrken og dermed den alminnelige handelsforbindelsen mellom de to landene, som var konstant truet av den svenske Gøteborg-flåten. Fiendtlighetene med Sverige hadde jo pågått med varierende styrke siden slutten av 1400-tallet. Fortet var også tenkt som et vern for den krigsviktige produksjonen av kanoner og kuler ved Fritzøe Verk. Under Gyldenløve var verket vokst til å bli et av de største industriforetakene i Danmark-Norge, hvis ikke det aller største.

UNDER DEN STORE NORDISKE KRIG de første 20 åra av 1700-tallet kom anlegget på Citadelløya til å spille en viktig rolle som base og støttepunkt for daværende kaptein og fregattsjef Peter Wessel og hans orlogsflåte. Den trengtes til stadighet for å beskytte handelstrafikken mellom Norge og Danmark. I oktober 1711 lå for eksempel 80 sivile lasteskip i Larvik og Stavern og ventet på konvoi, og i juni samme år la 124 slike fartøyer ut Larviksfjorden beskyttet av 18 krigsskip. For et syn det må ha vært!

 

 

ADELSTITTELEN TORDENSKIOLD fikk Peter Wessel  i 1715 etter seieren i Dynekilslaget. De to etterfølgende åra var han bosatt i i sin fregatt på havna i Larvik som nyutnevnt øverstkommanderende for det norske sjøforsvaret og Nordsjøflåten. I Larvik viste sjøhelten seg også som en dyktig administrator. Herfra førte han en utstrakt korrespondanse med administrasjonen i København. Her planla han også angrepene på den svenske flåten i Göteborg og Strömstad, en operasjon som imidlertid mislyktes.

 

DEN SAGNAKTIGE HISTORIEN om kanonkula som Tordenskiold en gang skulle ha skutt etter et sendrektig postbud, skriver seg vel fra denne tiden.  Syn for sagn fikk man da også under en ombygging av det gamle posthuset, også kalt ”Tordenskjoldsgården”. Da ble Tordenskjolds kule funnet inneklemt mellom tømmeret og brannmuren i første etasje. Siden er den oppbevart sammen med et stykke av tømmeret som et klenodium i Herregårdens samlinger.

(Kilder: ”Stavern forts og Fredriksvern verfts historie” (1919). ”Fredriksvern og Stavern” (1926). ”LARVIK A-Å” (2000)
Tekst og foto Per Nyhus

Artikkelen er publisert i Østlandsposten 1.3.2014 under fanen "Larviks maritime historie"